Faceless Man - skoletaperen.
Med en atferd som ikke alle oppfattet som normal, så kunne du være sikker på at du enten ble stemplet som evneveik uten håp, eller i beste fall bare at du var kort med begrenset mulighet for å kunne lære.
Felles for begge tilfellene var at du havnet i spesialklasser. Disse klassene var nok ikke overfylt av kommende rakettforskere, kan du jo si... Klassene var ofte sett på som oppbevaringsplasser for de mindre begavede...Da enten for å verne de flinke mot disse elevene, men også for å markere et skille mellom de håpløse og de håpefulle.
En meningsfull hverdag med verdifull læring i spesialklasser var bare en utopi - og knapt det!
Mange år senere, så dukket det opp noen ideer at klassene skal være en møteplass for alle som ville lære; gul , hvit eller svart, døv eller stum, voldelig eller barn av Mor Theresa, smart eller "dum", blind eller lam, I disse engletider: engel eller skurk - UANSETT: Alle skulle inn i det samme rommet. De skulle ikke inkluderes, men integreres...
Romantikk i hverdagen
En svært romatisk ide;
Alle var enig om at alle skulle være snille med hverandre...Og at "schjærlihet skulle komme innenfra, og at krig og sånt er innmari dumt..."
Ja, jøss! Hvertfall på papiret så jo dette bra ut. Mangfoldet var jo ivaretatt, hva kunne gå galt...?
Den løsningsorienterte skolen
For å bøte på de problemene en fikk i klassen, så var det bare å kjøre en autoritær lederstil - ja, da var det ingen som våget å si noe. Eleven måtte forresten ikke få noen som helst slags innflytelse - da snakket vi om avgrunnen og enveisbillett til lærerkirkegården. Da var du evig fortapt, mistet ansikt, mistet respekten. Lærer, du har tapt....Du har tapt...
For det viktigste er jo at alle skulle være i det samme rommet, ikke sant. Alle skulle få de samme mulighetene. Alle skulle få de samme oppgavene.
Så hvorfor maser du sånn kjære elev?
Du har jo alle forutsetninger for å lykkes; Vi har laget opplegg til deg, du slipper jo å gjøre noe her...Ikke engang tenke. Vi sier jo hele tiden hva du skal gjøre...Hvorfor gjør du ikke noe? Er du dum? Svar da!!!! Skulle vært sendt på spesialskole, skulle du...
"...Takk, en befrielse...."
Med en atferd som ikke alle oppfattet som normal, så kunne du være sikker på at du enten ble stemplet som evneveik uten håp, eller i beste fall bare at du var kort med begrenset mulighet for å kunne lære.
Felles for begge tilfellene var at du havnet i spesialklasser. Disse klassene var nok ikke overfylt av kommende rakettforskere, kan du jo si... Klassene var ofte sett på som oppbevaringsplasser for de mindre begavede...Da enten for å verne de flinke mot disse elevene, men også for å markere et skille mellom de håpløse og de håpefulle.
En meningsfull hverdag med verdifull læring i spesialklasser var bare en utopi - og knapt det!
Mange år senere, så dukket det opp noen ideer at klassene skal være en møteplass for alle som ville lære; gul , hvit eller svart, døv eller stum, voldelig eller barn av Mor Theresa, smart eller "dum", blind eller lam, I disse engletider: engel eller skurk - UANSETT: Alle skulle inn i det samme rommet. De skulle ikke inkluderes, men integreres...
Romantikk i hverdagen
En svært romatisk ide;
Alle var enig om at alle skulle være snille med hverandre...Og at "schjærlihet skulle komme innenfra, og at krig og sånt er innmari dumt..."
Ja, jøss! Hvertfall på papiret så jo dette bra ut. Mangfoldet var jo ivaretatt, hva kunne gå galt...?
Den løsningsorienterte skolen
For å bøte på de problemene en fikk i klassen, så var det bare å kjøre en autoritær lederstil - ja, da var det ingen som våget å si noe. Eleven måtte forresten ikke få noen som helst slags innflytelse - da snakket vi om avgrunnen og enveisbillett til lærerkirkegården. Da var du evig fortapt, mistet ansikt, mistet respekten. Lærer, du har tapt....Du har tapt...
For det viktigste er jo at alle skulle være i det samme rommet, ikke sant. Alle skulle få de samme mulighetene. Alle skulle få de samme oppgavene.
Så hvorfor maser du sånn kjære elev?
Du har jo alle forutsetninger for å lykkes; Vi har laget opplegg til deg, du slipper jo å gjøre noe her...Ikke engang tenke. Vi sier jo hele tiden hva du skal gjøre...Hvorfor gjør du ikke noe? Er du dum? Svar da!!!! Skulle vært sendt på spesialskole, skulle du...
"...Takk, en befrielse...."
Mats
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar